Generelt - Sykdommen

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom i det sentrale nervesystem (hjerne og ryggmarg) som affiserer unge voksne. Omlag 8

10.000 nordmenn lever med sykdommen. Den gjennomsnittlige alder ved diagnose er ca. 30 år, men typisk starter sykdommen en gang mellom 15 og 30-års alder. Av og til debuterer sykdommen hos barn (< 15 år) og eldre voksne (> 40 år). Kvinner rammes to ganger så ofte som menn. Sykdommen er vanligst blant mennesker av nord-europeisk herkomst, og sykdommen viser et påfallende fordelingsmønster geografisk sett. Den høyeste forekomsten ser vi i de tempererte soner på kloden.

MS viser ulike forløpsformer. Initialt ses ofte et svingende forløp med akutte eller subakutte forverrings-episoder. Uten noen form for behandling varer en typisk forverringsepisode [tysk Þ schub; engelsk Þ relapse; latin Þ exacerbasjon] 2 til 3 måneder før symptomene gradvis går tilbake. Hos mange pasienter vil det svingende sykdomsforløpet fortsette livet ut, mens det hos noen går over i et gradvis progredierende forløp etter å ha vært svingende i startfasen. Forløpet kalles et sekundært-progressivt forløp. Enkelte pasienter opplever gradvis progresjon i symptomene allerede fra sykdomsdebut. Nevneverdige svingninger registreres ikke, og forløpet kalles primært-progressivt.

Generelt sett er MS ingen livstruende sykdom. Den forventede levetid for en MS-pasient er kun lett forkortet sammenliknet med forventet levetid i befolkningen i sin alminnelighet. Når tidlig død opptrer skyldes det ofte komplikasjoner som f.eks. lungebetennelse eller andre infeksjonssykdommer. 

Av Rune Midgard, overlege v/ Nasjonalt Kompetansesenter for MS